Det var en gang tre griser små, som ville bygge hus.
De ville bygge seg et hus og leve godt i sus og dus.
Uhuhu, nå blåser jeg,
Blåser litt på deg og meg,
Jeg blåser litt på deg.
Den ene grisen bygget seg et lite hus av strå.
Han bygget seg et lite hus og huset var av kvist og strå.
Ref
Den andre grisen bygget seg et lite hus av kvist
Han bygget seg et lite hus og huset var av grein og kvist.
Ref
Den tredje grisen bygget seg et lite hus av stein.
Han bygget seg et lite hus og huset var av mur og stein.
Ref
Den store, stygge ulven kom og gjorde dem et pek;
Han hadde nemlig fått så lyst på deilig saus og skinkestek.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste huset ned.
Så redd den første grisen ble, han løp så fort, så fort av sted.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste huset ned.
Så redd den andre grisen ble, han løp så fort, så fort av sted.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste så i vei.
Han ville spise grisene, de gjemte seg bak mur og stein.
Ref
Så overmodig ulven ble, han blåste seg helt opp:
Han blåste seg til husets tak, til husets høye mønetopp.
Ref
Så gikk det som det pleier gå, at hovmod står for fall:
Den stygge ulven ramlet ned i pipa med et digert knall.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste strå og grein.
Han greide ikke blåse ned et hus av mørtel, mur og stein.
Ref
Nå danser alle griser tre i huset sitt av stein.
De danser glade rundt omkring i huset sitt av mur og stein.
Uhuhu, nå blåser jeg,
Blåser litt på deg og meg,
Jeg blåser litt på deg.
Eventyret om de tre grisene og den store, stygge ulven
Engelsk folkeeventyr
Det var en gang en grisemor som hadde tre små grisunger. Da de ble store, var det flere munner å mette enn grisemoren klarte,så hun bestemte seg for å sende dem ut i verden for å søke lykken.
Og en dag gav grisene seg i vei for å bygge sine egne hus.Den første lille grisen møtte en mann som bar på en stråbør. “Kjære mann, gi meg litt strå så jeg kan bygge hus,” bad grisen. Det gjorde mannen og grisen bygde seg hus av strå. Den første lille grisen var ikke glad i å jobbe. Han bygde et lettvint hus i strå.
Så danset han nedover veien for å se hvordan det gikk med brødrene.
Den andre lille grisen møtte en mann med en stor bunt pinner, og grisen sa: “Kjære mann, gi meg noen pinner så jeg kan bygge meg et hus.” Det gjorde mannen, og grisen bygde seg et hus av pinnene. Det syntes han var både fort og lettvint. Så gikk de to brødrene nedover veien for å se hvordan det gikk med broren.
Den tredje lille grisen møtte en mann med en haug med murstein. Den vesle grisen ba: “Kjære mann, vil du gi meg de mursteinene så jeg kan bygge meg hus?”. Det gjorde mannen, og den vesle grisen bygde seg hus avmurstein. Han var ikke redd for å jobbe hardt, så han bestemte seg for et solid hus. Han viste at i skogen i nærheten bodde det en ulv som likte å fange små griser for å spise dem opp!
Den tredje lille grisen jobbet og jobbet, la mursteinene opp på hverandre med mørtel mellom og huset vokste. ”Kom og lek med oss!” ropte de to små grisene mens de så på broren som jobbet hardt. Men den travle lille grisen tok ingen pause mens han trillet på den tunge trillebåren full av murstein. ”Dere kan spille og synge dere,” sa han, ”men dette huset skal bli solid og dere vil angre dere når den store stygge ulven kommer!”
De to små grisene bare lo av broren, for de var ikke redd for den store stygge ulven.
”Hvem er redd for den stygge ulv, stygge ulv, stygge ulv, hvem er redd for den stygge ulv, tralala tralala tralalalala”, sang de to små grisene mens de danset bort igjennom
veien.
[ invalid file: hvemerredd-ref.mp3 ]
En dag den første lille grisen lagde seg middag hørte han noen som banket på døren. Han kikket ut av vinduet, og der sto han, den store stygge ulven.
”Lille gris, lille gris, slipp meg inn,” sa ulven.
”Nei! Nei! Skrek den første lille grisen.” ”Det kommer ikke på tale.”
”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned,” sa den store, stygge ulven. Ulven pustet, pustet og blåste helt til det lille huset av strå raste sammen.
Den første lille grisen løp så fort han kunne bort til brorens hus. Han sprang inn i huset av pinner og slamret igjen døren. Rett etter han kom den store stygge ulven. Bank, bank, bank! Men de to små grisene ville ikke slippe inn ulven. ”Nei! Nei! Skrek den andre lille grisen ”Det kommer ikke på tale!”.
”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned” sa den store stygge ulven.
Ulven pustet, pustet og blåste det lille huset tilpinneved.
De to små grisene løp alt de orket til brorens murhus, de rakk akkurat å slamre igjen døren før ulven fikk tak i dem. Ulven banket på døren. Bank, bank, bank!
”Lille gris, lille gris, slipp meg inn,” sa ulven.
”Nei! Nei! Skrek den tredje lille grisen ”det kommer ikke på tale”.
”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned” sa den store stygge ulven.
Ulven pustet og pustet og blåste alt han bare orket men huset rikket seg ikke. Han klarte ikke å blåse ned det solide huset av murstein
Hvordan skulle han klare å komme seg inn? Ulven tenkte og tenkte også kom han på pipa. Det ble stille en stund.
”Han er borte,” hvisket den første lille grisen. Men like etter hørte de at det trinn på taket. ”Han kommer til å komme ned pipa!” ropte den andre lille grisen.
”Skynd dere!” ropte den tredje lille grisen. ”Jeg har en stor gryte med vann. La oss legge den under pipa.” Den store stygge ulven ramlet rett inn i den store gryta med kokende vann. Med et hyl av smerte for han rett opp pipen igjen og forsvant langt, langt inn i skogen.
De tre små grisene har aldri sett ulven etter dette. Nå bor de alle tre i det solide murhuset og synger og danser lykkelig hele dagen.
Snipp, snapp snute så var det eventyret ute.
Eventyrsanger
De tre grisene og den store, stygge ulven
De ville bygge seg et hus og leve godt i sus og dus.
Uhuhu, nå blåser jeg,
Blåser litt på deg og meg,
Jeg blåser litt på deg.
Den ene grisen bygget seg et lite hus av strå.
Han bygget seg et lite hus og huset var av kvist og strå.
Ref
Den andre grisen bygget seg et lite hus av kvist
Han bygget seg et lite hus og huset var av grein og kvist.
Ref
Den tredje grisen bygget seg et lite hus av stein.
Han bygget seg et lite hus og huset var av mur og stein.
Ref
Den store, stygge ulven kom og gjorde dem et pek;
Han hadde nemlig fått så lyst på deilig saus og skinkestek.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste huset ned.
Så redd den første grisen ble, han løp så fort, så fort av sted.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste huset ned.
Så redd den andre grisen ble, han løp så fort, så fort av sted.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste så i vei.
Han ville spise grisene, de gjemte seg bak mur og stein.
Ref
Så overmodig ulven ble, han blåste seg helt opp:
Han blåste seg til husets tak, til husets høye mønetopp.
Ref
Så gikk det som det pleier gå, at hovmod står for fall:
Den stygge ulven ramlet ned i pipa med et digert knall.
Ref
Den store, stygge ulven kom og blåste strå og grein.
Han greide ikke blåse ned et hus av mørtel, mur og stein.
Ref
Nå danser alle griser tre i huset sitt av stein.
De danser glade rundt omkring i huset sitt av mur og stein.
Uhuhu, nå blåser jeg,
Blåser litt på deg og meg,
Jeg blåser litt på deg.
Ressurser
http://flanellograf.mamutweb.com/Resource/File/0/DE%20TRE%20SM%C3%85%20GRISENE.PDF
http://www.minskole.no/minbarnehage/tinnstuabhg/pilot.nsf/ntr/DDF72ED8975C0475C12575040079CC53/$FILE/DE%20TRE%20SM%C3%85%20GRISENE.pdf
De tre grisene og ulven (eventyrvise)
Eventyret om de tre grisene og den store, stygge ulven
Det var en gang en grisemor som hadde tre små grisunger. Da de ble store, var det flere munner å mette enn grisemoren klarte,så hun bestemte seg for å sende dem ut i verden for å søke lykken.
Og en dag gav grisene seg i vei for å bygge sine egne hus.Den første lille grisen møtte en mann som bar på en stråbør. “Kjære mann, gi meg litt strå så jeg kan bygge hus,” bad grisen. Det gjorde mannen og grisen bygde seg hus av strå. Den første lille grisen var ikke glad i å jobbe. Han bygde et lettvint hus i strå.
Så danset han nedover veien for å se hvordan det gikk med brødrene.
Den andre lille grisen møtte en mann med en stor bunt pinner, og grisen sa: “Kjære mann, gi meg noen pinner så jeg kan bygge meg et hus.” Det gjorde mannen, og grisen bygde seg et hus av pinnene. Det syntes han var både fort og lettvint. Så gikk de to brødrene nedover veien for å se hvordan det gikk med broren.
Den tredje lille grisen møtte en mann med en haug med murstein. Den vesle grisen ba: “Kjære mann, vil du gi meg de mursteinene så jeg kan bygge meg hus?”. Det gjorde mannen, og den vesle grisen bygde seg hus avmurstein. Han var ikke redd for å jobbe hardt, så han bestemte seg for et solid hus. Han viste at i skogen i nærheten bodde det en ulv som likte å fange små griser for å spise dem opp!
Den tredje lille grisen jobbet og jobbet, la mursteinene opp på hverandre med mørtel mellom og huset vokste. ”Kom og lek med oss!” ropte de to små grisene mens de så på broren som jobbet hardt. Men den travle lille grisen tok ingen pause mens han trillet på den tunge trillebåren full av murstein. ”Dere kan spille og synge dere,” sa han, ”men dette huset skal bli solid og dere vil angre dere når den store stygge ulven kommer!”
De to små grisene bare lo av broren, for de var ikke redd for den store stygge ulven.
”Hvem er redd for den stygge ulv, stygge ulv, stygge ulv, hvem er redd for den stygge ulv, tralala tralala tralalalala”, sang de to små grisene mens de danset bort igjennom
veien.
[ invalid file: hvemerredd-ref.mp3 ]
En dag den første lille grisen lagde seg middag hørte han noen som banket på døren. Han kikket ut av vinduet, og der sto han, den store stygge ulven.
”Lille gris, lille gris, slipp meg inn,” sa ulven.
”Nei! Nei! Skrek den første lille grisen.” ”Det kommer ikke på tale.”
”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned,” sa den store, stygge ulven. Ulven pustet, pustet og blåste helt til det lille huset av strå raste sammen.
Den første lille grisen løp så fort han kunne bort til brorens hus. Han sprang inn i huset av pinner og slamret igjen døren. Rett etter han kom den store stygge ulven. Bank, bank, bank! Men de to små grisene ville ikke slippe inn ulven. ”Nei! Nei! Skrek den andre lille grisen ”Det kommer ikke på tale!”.
”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned” sa den store stygge ulven.
Ulven pustet, pustet og blåste det lille huset tilpinneved.
De to små grisene løp alt de orket til brorens murhus, de rakk akkurat å slamre igjen døren før ulven fikk tak i dem. Ulven banket på døren. Bank, bank, bank!
”Lille gris, lille gris, slipp meg inn,” sa ulven.
”Nei! Nei! Skrek den tredje lille grisen ”det kommer ikke på tale”.
”Da vil jeg puste og bruste og blåse til huset dit ramler ned” sa den store stygge ulven.
Ulven pustet og pustet og blåste alt han bare orket men huset rikket seg ikke. Han klarte ikke å blåse ned det solide huset av murstein
Hvordan skulle han klare å komme seg inn? Ulven tenkte og tenkte også kom han på pipa. Det ble stille en stund.
”Han er borte,” hvisket den første lille grisen. Men like etter hørte de at det trinn på taket. ”Han kommer til å komme ned pipa!” ropte den andre lille grisen.
”Skynd dere!” ropte den tredje lille grisen. ”Jeg har en stor gryte med vann. La oss legge den under pipa.” Den store stygge ulven ramlet rett inn i den store gryta med kokende vann. Med et hyl av smerte for han rett opp pipen igjen og forsvant langt, langt inn i skogen.
De tre små grisene har aldri sett ulven etter dette. Nå bor de alle tre i det solide murhuset og synger og danser lykkelig hele dagen.
Snipp, snapp snute så var det eventyret ute.